Monday, September 22, 2014

Kirkene våre

GRANSHERAD KYRKJE

Historien forteller at den første kirken i Gransherad sto på Grandås, antagelig en av de eldste boplassene i bygda. Det antas at den ble satt opp der det i hedensk tid sto et gudehov.
Navnet på denne kirken skulle være Grandåsherad. Etter Svartedauen (1349) hadde denne kirken, som så mange andre, forfalt.
 
Den nye kirken ble reist der den nåværende kirken ligger, kalt Kyrkjevollen. Dette var en stavkirke med svalegang, nevnt i brev av 1369. Kirken ble viet til St. Olav.
 
I et skriv fra 1456 er stavkirken nevnt, sammen med beskrivelse av et hellig alterkors. Dette korset sies å kunne gjøre under.I dag er dette korset oppbevart i Universitetets Oldsaksamling, men Kristusfiguren som var på korset er borte. Oldsaksamlingen har også oppbevart et utskåret Olavshode, 24,5 cm høyt og 17,5 cm bredt. Hodet har fremdeles spor av dekormaling. I tillegg er to portaler fra stavkirka oppbevart i Oldsaksamlingene.
 
Gransherad hørte opprinnelig inn under Hjartdal prestegjeld, deretter som en del av Granshead og Hovin prestegjeld. Etter endringer i kommunestrukturen ble dette prestegjeldet delt i 1986. Hovin ble lagt til Tinn og Gransherad til Heddal.
 
Ved befaring i 1843 ble det fastslått at den gamle stavkirken var svært forfallen og hadde "et mindre passende utseende, på grunn av mange forskjellige reparasjoner gjennom tidene."
Den siste messa i stavkirka ble holdt 11. august 1849.
 
Det ble besluttet å reise en ny, moderne kirke og materialer ble hentet i Kyrkjeskogen.
Kirken er 27,5 mtr. lang og 11,5 mtr. bred og har 220 sitteplasser. Den ble vigslet av biskop Jacob von der Lippe 11.september 1849.
 
 
Den gamle prekestolen ble restaurert og står nå på galleriet. Men kirkebenkene var så vonde å sitte på at de ble skiftet ut allerede i 1883.
 
Kirken fikk sitt første orgel i 1914 og det nåværende orgelet er fra 1991. Orgelfasaden er uendret.
 
Fra starten hadde man ikke altertavle, men et stort trekors. Det var svært vanlig den gang.
Maleren Thyge Mathisen fikk i oppdrag å male alterbilde, og altertavlen som viser oppstandelsen kom på plass i 1930.
 
Sakristiet ble bygget til i 30-årene, og i 1985 ble det bygget en frittliggende bygning, som inneholder bårerom, rom for kirkegårdsbemanning og publikukmstoaletter.
 
Noen enkelte elementer fra stavkirka er fremdeles bevart i kirken. Kirkeklokkene ble flyttet over fra "gamlekyrkja". Den ene er antagelig fra 1400-tallet og den andre er støpt i Nederland i 1738. Den har inskripsjon på nederlandsk, som oversatt til norsk er "Guds ord og Luthers lære vil nå aldri bli borte."
 
Det mest verdifulle klenodiet lå lenge på alteret, men er nå plassert innelåst på brann- og tyverisikkert sted. Det er et av de få gjenværende eksemplarer av Christian 3.s danske Bibel, trykket i 3000 eksemplarer i 1550 og med fantastiske illustrasjoner.
 
I 1919 ble det innkjøpt to staslige brudestoler, trukket med gyllenlær. Stolene er nå nyrestaurert og plassert i koret, det de fremdeles brukes ved vigsler.
 
 

LISLEHERAD KIRKE

 
Den første skriftlige kilde om Lisleherad kirke er fra 1427. Men en antar at den lille stavkirken, en av de aller minste, ble bygget omtrent samtidig med stavkirken i nabobygda Heddal. Etter på- og ombygginger ble kirken til slutt revet. To utskårne stavkirkebuer fra kirken kan sees i Universitetets Oldsaksamlinger i Oslo. Her er også en aqvamanile (vannkanne) i bronse, formet som en løve, antatt laget rundt 1200.
 
Lisleherad hørte først til Hjartdal prestegjeld under Hamar bispedømme og etter reformasjonen sammen med Heddal, under biskopen i Oslo. Først i 1863 ble de lagt under biskopen i Agder.
 
Dagens kirke ble oppført i 1873 som en hvitmalt langkirke med 120 sitteplasser, tegnet av arkitekt J.W. Nordan. Den er 20 mtr. lang og 8 mtr. bred.
 
En vet lite om de gamle kirkeklokkene, men i 1903 ble de omstøpt av Olsen-Nauens
klokkestøperi i Tønsberg. I 1908 ble det installert orgel og i 1939 ble det lagt inn strøm.
Finn Krafft tegnet lysekrone og lampetter til kirken. Han ble også engasjert til å utforme en total ombygging av kirken. Men så kom krigen og alt stoppet opp. 
 
   
I 1951 startet man opp igjen og Finn Krafft sto svært sentralt i utforming og dekorering av Lisleherad kirke, slik den fremstår i dag. Det ble foretatt store ombygginger og utskifting av interiør. Den gamle altertavlen, malt av Lars Osa og med utskåret ramme av Olav Fyrileiv, ble flyttet til venstre korvegg.
 
Keramiker Maja Refsnes ble engasjert til å lage ny altertavle. Den er svært spesiell, av keramikk og med Jesu fødsel som motiv.
 
 
 
Dette gjenspeiler seg i Finn Krafts takdekorasjon, som også handler om julens budskap.
Lisleherad kirke er således en av Norges få kirker som fokuserer på å formidle julebudskapet.
 
Finn Krafft har selv uttalt; " For meg var det eneste rette i Lisleherad kirke å nytte julestjernen som midtpunkt, og la den med sine stråler lyse gjennom stjernevrimlen
over enkle bilder fra de få kapitler om julens evangelium."
 
Den gamle prekestolen ble hentet frem igjen. Den er dekorert i 1794, men antas å være av eldre dato.
Døpefonten er tegnet av Krafft og laget av Olav Fyrileiv. Det få vet er at den er laget av en av de gamle stolpene fra Heddal stavkyrkje, som ble skiftet ut ved restaureringen i 1952-54.
 
 
 
TURIST HEDDAL STAVKYRKJE?
www.heddalstavkyrkje.no  post@heddalstavkyrkje.no
Telefon (kontor): + 47 35 02 04 00 Mob.tlf: + 47 922 04 435
(mandag-fredag kl. 10:00-15:00)
Merk at henvendelser til omvisertjenesten kun gjelder turistinformasjon,  omvisning og konserter i stavkirken. Facebook: www.facebook.com/Heddal.Stavechurch

Gjelder henvendelsen barnedåp, bryllup eller spørsmål omkring andre kirkelige handlinger, er det Heddal Kyrkjekontor som svarer på dette på telefon 35020400 (tast 2) tirsdag, onsdag og torsdag mellom kl.10.00 og 15.00.


HEDDAL STAVKYRKJE er Norges største gjenværende stavkirke (av i alt 28). Den antas å være bygget på 1200-tallet. Kirken er 22 mtr. lang og 16 mtr. på det bredeste, inkludert svalegang. Tårnet er 26 mtr. høyt. Kirken er godkjent for 183 sitteplasser. Den er automatisk fredet iht. Kulturminnevernloven, med Riksantikvaren som myndighet. Fellesrådet har ansvar for sikkerhet, drift og vedlikehold. (se under)
 
Heddal stavkyrkje er fremdeles menighetens hovedkirke og har gudstjeneste de fleste søndager fra etter påske og frem til allehelgensdag. I tillegg er det svært mange som gifter seg i stavkirka om sommeren. Det er spesielle regler for bruk av stavkirka, og egne priser for bryllup. Dette kan du lese om under fanen "Bryllup i stavkirka" på forsiden.
 
Av hensyn til bevaring av kirken varmes den ikke opp om vinteren (står fast på ca. 8 grader). I denne perioden holdes gudstjenestene i Låvekirka, i 2. etg. på Prestegardslåven. Disse lokalene eies av menigheten og leies ut til fellesrådet om vinteren.
Svært mange stopper og beskuer kirken (bare) fra utsiden. Det anbefales så absolutt å oppleve stavkirka fra innsiden også ! Den er vel verd et besøk og er et strålende eksempel på norsk kirkehistorie.
 
VEDLIKEHOLD
I perioden 1998 - 2004 ble all takspon på sydsiden skiftet ut, i samarbeid med Riksantikvaren. Arbeidene skulle utføres mest mulig som opprinnelig. Eksperter ble hentet inn og alle arbeidene utført for hånd. Til og med trenaglene som sponene ble festet med er håndarbeid. (dette kan sees i svalegangen sydside).
 
Fra 2005 - 2008 deltok daværende kirkeverge (Mette S. Lehmann) i et tjæreprosjekt, finansiert av Riksantikvaren og med dr. Inger Marie Egenberg fra NIKU som prosjektleder. Målet var at man etter hvert skulle kunne tjære alle stavkirkene (og andre gamle kirker med spontak) på opprinnelig måte, dvs. bruk av godkjent, milebrent tjære, lagt på for hånd med kost. Forskning viste at tjæren festet seg best når man blandet knust trekull i tjæra, slik det var gjort i tidligere tider. (f.eks. taket på Røros kirke).
Fortidsminneforeningens eiendomssjef, Eli Sofie Thorne, var også en meget viktig del av prosjektet. Hun bygget opp en "tjærebank" med godkjent tjære, slik at det har blitt mulig å få tak i nok av denne tjæra. 
Man benyttet fjellklatrere til tjærejobben, hvilket viste seg å være meget vellykket. (Gygra fjellklatring, Bø i Telemark).
Beskrivelse og bilder av vedlikeholdet finnes på www.msl.no

Notodden kirke er oppført i 1937/38 og vigslet 20.02.1938. Kirken er i sin helhet bekostet av Tinfos Papirfabrik ved direktør O.H. Holta. I 1991 bekostet Tinfos AS ved direktør Ole Holta nytt, omfattende lysanlegg.

 

Kirken er tegnet av arkitektene Mads Wiel Gedde og Finn Morseth, Oslo og er oppført som en basilika i funksjonalistisk stil. Utvendig er den blendet med tegl, med vakre teglmønster. Både rundt hoveddøren og på de 12 søylene inne er det relieffer og symboler av Stinius Fredriksen. Ute, over inngangsdøren, har han laget et stort Kristus-relieff.

 

Kirken er ca. 42 meter lang og ca.15 meter bred. Klokketårnet, som er 33 meter høyt, er bygget inntil kirkebygget og integrert med dette. Det er også et tilbygg på nordsiden som inneholder sakristi, dåpsrom m.m.

 

Altertavlen er malt av Henrik Sørensen og er regnet som et av hans betydelige verk. Altertavlen har mange likhetstrekk med den altertavlen Henrik Sørensen malte et par år tidligere i Linköping domkirke.

 

Orgelet er elektro-pneumatisk og har 36 stemmer. Det er levert av E.F.Walker, Tyskland. Blant musikere er Notodden kirke kjent for spesielt god akustikk både for orgel- og for andre typer musikk.

 

I begynnelsen av 2005 ble kirken, i samarbeid med Riksantikvaren, totalrenovert innvendig. Originalfargene ble gjenfunnet, og kirken ble gjenåpnet 1. påskedag 2005.

 

På grunn av sin høye arkitektoniske verdi, tidstypiskhet og helhet i gjennomføring av bygg og detaljer har Riksantikvaren "listeført" Notodden kirke. Det innebærer at alle arbeider inne og ute skal utføres etter godkjenning av – og i samarbeid med Riksantikvaren.

  

Kirken hadde opprinnelig 650 sitteplasser, men dagens brannforskrifter tillater ikke bruk av mer enn 330 plasser. Kirken er både ut- og innvendig tilrettelagt for rullestolbrukere.

 

Notodden menighet har i 2006 utgitt et meget informativt hefte om Notodden kirke, med mange – og interessante detaljer.

 
 

Kirkeparken i Notodden er et resultat av mye kunnskap og nitidig arbeid fra kommunens parkvesen gjennom alle år. Og det er litt av et skue for nygifte som kommer ut av kirken.

Her er også byens aller første vårtegn; krokus og tulipaner i kirkeparken, før noe annet sted i byen.

 

Kirkerommet ble totalrenovert i 2005 og fikk sine originalfarger tilbake. Altertavlen ble renset  av en konservator. Dette var et svært konstruktivt samarbeid med Riksantikvaren.

   
   

Notodden kirke har en flott vestfront. Den store, doble teakdøren er omkranset av blå-grå larvikitt og domineres av relieffene til Stinius Fredriksen.

Over inngangen troner den seierende Kristus med korsmerket glorie. I venstre hånd holde han Ordet og høyre hånd er løftet i den latinske treenighetens velsignelse. (to bøyde og tre opprette fingre).

Øverst til venstre er evangelisten Matteus symbolisert med et menneske.

Under til venstre er evangelisten Markus symbolisert ved en løve.

Øverst til høyre er evangelisten Johannes symbolisert ved en ørn.

Under til høyre er evangelisten Lukas symbolisert ved en okse.

Dette er faste, kristne symboler og finnes igjen over alt. For eks. har en middelalder takbue i Torpo stavkirke de samme symbolene.

 

   Prekestol, døpefont og alter

 

 

 

 

Kirkeklokkene er støpt  hos Olsen-Nauen klokkestøperi i Tønsberg. Det er tre klokker med navnene "Håp", "Tro" og "Kjærlighet". Klokkene har også bibelsitater innstøpt.

 

Kirkerommet sett fra koret med den store Walker-orgelet i bakgrunnen.

Vinduene er blyinnfattede småruter i svakt gult, rosa og blått.

 

 

 

 HENRIK SØRENSENS ALTERTAVLE  
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Henrik Sørensen malte flere altertavler med "den blonde Kristus". Dette maleriet viser den seirende og oppstandne Kristus.
Selv har han uttalt følgende om altertavlen:
 
"Første plan i billedet viser mennesket slått ned av livet og overgitt. Farven er her svart og grå, men rundt hodet og skuldrene spirer en gullaktig strøm fra lyset høyere oppe i bildet.

På det grå planet har allerede reist seg et sittende menneske som er i ferd med å befri seg. Denne figur har fått sendt over seg morgenens orange.

Til høyre har en mor vunnet friheten, sprengt jordelivets gitter, og fått hele det høye, lyse over seg. Hun reiser den lille gutten opp på tindens smale blodterskel, opp mot det kommende lyset at mennesket som barn skal møte den blå Gud fra lyset.

Barnet symboliserer den som tar imot det transsedentale prinsipp Gud - Kjærligheten. Som solen der kommer til oss etter en regnmørk natt, strekker barnet armene ut, favnende i tillit mot lyset. Alle spørsmål er lagt hen. Barnet gjør instinktiv Kristusfigurens bevegelse. Det er selv blitt som denne.

Men over - igjennom det hele, til dem som venter, kommer lysets herre, befrielsen, forløseren fra jordens svarte grå og slagne grønne, skridende ut til menneskene, omgitt av himmelens, morgenens og solens farge. De blå, de gule og de lysende hvite. Samt offerviljens blodrøde.

Menneskets møte med det Hellige - Lyset - Befrielsen - Kjærligheten - er mitt billedes enkle mening.
 

 

 Heddal låvekyrkje.

Vår «vinterkirke» siden 1997. Alle gudstjenester og kirkelige handlinger fra Allehelgensaften til og med påsken foregår her.

HISTORIKK
Fra utsiden ser denne bygningen ut som en tradisjonell låve, men innvendig inneholder den blant annet kirkerom, kirkekontor, «stille rom» (veikirke for meditasjon og ettertanke)
og kafé. Kaféen er åpen i sommersesongen fra 20. mai til 10. september.

I 1990 vurderte en å stenge stavkirken om vinteren for å skåne blant annet veggmaleriene.
Menigheten hadde da bruk for en «reservekirke» til bruk om vinteren, men også rom for andre aktiviteter og et bedre lokale til å ta imot turister i. Derfor søkte soknerådet Riksantikvaren om lov til å rive den gamle prestegårdslåven og bygge en ny, som da skulle inneholde alle de rom som menigheten ønsket seg og hadde behov for. Tillatelse ble gitt med vilkår at det nye bygget måtte med noen få mindre endringer se ut som den gamle låven. I 1991 ble grunnsteinen lagt ned, i 1994 var første etasje ferdig (turist- og kontordelen) og i 1997 ble kirkerommet vigslet og tatt i bruk.

Bygget hadde neppe blitt oppført hvis ikke bygdefolket hadde gjort en enorm dugnadsinnsats. Mesteparten av tømmeret ble gitt, grunnarbeidet var gratisarbeid og mange andre enklere ting.

INTERIØR

Kirkerommet er enkelt, bygd i tre og litt stein.  Alterveggen er laget av store furutre ifra skogene omkring. Det er det første som knytter låvekirken til stavkirken. Det andre er de stiliserte akantusgrenene på midtfeltet, det tredje er blåfargen.

Korn måtte selvsagt også bli en del av symbolikken siden det er en låve, Jesus sammenlignet også en gang det å tale Guds ord med det å så korn. Derfor er det strødd korn utover alterveggen, noen av glass og noen malt med bladgull.


Midtpartiet av alterveggen har to farger: blått som symboliserer himmelen og brunt som symboliserer jorden. Kristus er plassert der fargene møtes, han binder sammen himmel og jord.


 
  Sirkelen i midten er symbol på det evige. Glassbitene i rødt, blått og lilla går tvers igjennom veggen og fargene gløder når sola skinner. Midt i sirkelen er et krusifiks, hogd i stein, som er formet som et korn. Kunstneren Tor Lindrupsen som har laget krusifikset har også tegnet alle de liturgiske møblene.

 
Midt i kirkerommet henger det en lysekrone i smijern laget av Halvor Sisjord. Detter er en nøyaktig kopi av den som hang i stavkirken i middelalderen. Originalen er på historisk museum i Oslo.





Aktuelt
Minimize
Velkommen til gudstjenester i våre kirker
Image: Velkommen til gudstjenester i våre kirker

 


 

  Read More...

Aktiviteter i menighetene våre
Image: Aktiviteter i menighetene våre

For mer informasjon om det som skjer i menighetene våre, se under fanen Menigheter.

  

Påmelding til konfirmasjon 2015
Image: Påmelding til konfirmasjon 2015

 

  Read More...

Sommerstell
Image: Sommerstell

Notodden kirkelig fellesråd kan påta seg sommerstell av graver på vår gravlund/
våre kirkegårder.

Frist for bestilling av sommerstell for sommeren 2015 er 1. april 2015.

Se mer info under fanen Kirkegårder/Gravlund - Avtale om gravstell
 

  

Facebook
Image: Facebook

 

  Read More...



Kontakt oss
Minimize

Ny postadresse!
O. H. Holtasgt. 21, 3678 Notodden
(adressene under er besøksadresser)

NOTODDEN KIRKELIG FELLESRÅD

O.H.Holtasgate 21, 3678 Notodden
(Øvre Tinfos - gml. adm.bygget)
Tlf.: 35 02 04 00 (tast 3)
Åpningstid: man-tors kl. 10:00-15:00
E-post til administrasjonen:
havard.russnes@notodden.kirken.no

NOTODDEN KIRKEKONTOR
Menighetshuset
Rådhusgt. 3, 3674 Notodden
Tlf. 35 02 04 00 (tast 1)
Direktenr: 479 72 505
Åpningstid: tirs-tors kl. 10:00-15:00
E-post:
ingrid.s.hegna@notodden.kirken.no

HEDDAL KYRKJEKONTOR
Prestegardslåven
Heddalsvegen 412
3676 Notodden
Tlf. 35 02 04 00 (tast 2)
Direktenr: 479 72 512
Åpningstid:etter avtale
E-post:
marianne.moen@notodden.kirken.no

For kontakt med prest
etter kl. 17:00 eller i helgene:
Prostiets beredskapstelefon på
tlf. 954 63 232
 
FOR TURISTER 
HEDDAL STAVKYRKJE 
Prestegårdslåven
Heddalsvegen 412
3676 Notodden
Tlf. +47 35 02 04 00 (tast 4)
Mob: +47 922 04 435
 
 
Copyright foto på disse websidene
Notodden kirkelig fellesråd og Mette S. Lehmann 

 



 

Privacy Statement  |  Terms Of Use
Powered by LabOra - Agrando AS